Reisebrev fra Israel og Palestina

Skrevet av Hilde Eliassen Restad

Studieturen, som går til Israel og Vestbredden, har aldri blitt avlyst på grunn av sikkerhetsmessige årsaker, og har vært en årlig tradisjon for 2. år-studenter på Bachelor i freds- og konfliktstudier og internasjonale studier. Studieturen er viktig for at studentene skal få en dypere og mer praktisk forståelse av pensum. Men så kom COVID-19. Det var derfor med stor glede og mange forventninger at hele 35 stykker satte seg på Turkish Airlines til Tel Aviv i slutten av mai.

Studieturen skal ta for seg Israel-Palestinakonflikten, og dette tar det tid å sette seg inn i. Studentene har derfor gjennomført seminarer og forelesninger før avreise, og er godt forberedt før selve turen starter.

Turen er en akademisk studietur og har dermed et program som reflekterer ulike synspunkter, ståsteder og opplevelser. Dette betyr for eksempel at gruppen møter med både det israelske utenriksdepartementet og de palestinske selvstyremyndighetenes utenrikspolitiske talspersoner. Gruppen møter også internasjonale organisasjoner, og ble på denne turen briefet av en rekke FN-organisasjoner. Vi møtte FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (UN Office for the Coordination of Humanitarian Assistance, OCHA), der studentene fikk en innføring (med informative, interaktive kart) i hvordan den humanitære situasjonen er på Vestbredden. Videre fikk studentene møte representanter for FNs Spesialutsending for fred i Midtøsten (Office of the Special Coordinator for the Middle East Peace Process, UNSCO) som snakket i relativt deprimerende ordelag om muligheten for en tostatsløsning. Vi dro til Ramallah, hvor vi møtte FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (The United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees, UNWRA) og fikk omvisning i flyktningeleiren (som jo har eksistert siden 1948 og dermed ser ut som et nedslitt nabolag heller enn en teltleir) samt møte elever som fikk i arbeidstrening.

Men det er gjerne de personlige historiene som setter varige spor. Vi fikk et sterkt møte med en palestinsk familie i Øst-Jerusalem, rett nedenfor muren til den historiske gamlebyen, som har fått sitt hus revet av israelske myndigheter, men fortsatt bor i det rommet som står igjen. De visste ikke hva de skulle gjøre når bulldoserne kom for å fullføre jobben. Studentene fikk videre en alvorspreget omvisning av Hebron, en by på Vestbredden som har israelske bosettere midt i den palestinske byen. Bosetterne er beskyttet av den israelske hæren (Israeli Defense Forces) som gjør livet meget vanskelig for de palestinske innbyggerne. Bosetterne mener imidlertid at de har en historiske rett til å bo i byen. 

De konkurrerende historiefortellingene er et viktig aspekt av turen og noe det tar tid å ta innover seg. Det er en rekke ting som studentene får føle på kroppen ved å fysisk reise i felt. For eksempel hvor lite Israel/Palestina egentlig er. På en uke reiste vi mellom Jerusalem, Bethlehem, Hebron, Ramallah og Tel Aviv. Byene er ikke langt fra hverandre i luftlinje, men er separert av militære check points, en mur bygd av Israel, og to virkelighetsforståelser.

Turen er intens og studentene blir gjerne sterkt preget ettersom dagene går. Vi fokuserer derfor også på sosialt samhold i gruppen – og ikke minst god mat! Vi forsøker også å få tid til litt sightseeing, og gikk blant annet Via Dolorosa i gamlebyen i Jerusalem, der Jesus gikk på vei til korsfestelsen, og sosialt samhold i gruppen, samt besøkte Fødselskirken i Bethlehem.

Den siste dagen var vi invitert på lunsj i residensen til den norske ambassadøren til Israel, Kåre Aas. Der fikk vi innsikt i hvordan Norge jobber med sitt forhold til Israel. Etterpå fikk studentene litt fritid, og kunne tilbringe noen timer på stranda i Tel Aviv før nattflyet tilbake til Norge. Det var nok en del som syntes det var litt merkelig å slappe av i et ferieparadis, bare kilometer unna check points, tåregass og husrivinger.

Les mer om freds- og konfliktstudier og internasjonale studier her